Litteraturdidaktikk

Et spørsmål under dette emnet kan være: Hvorfor lese litteratur? Det finnes ikke bare et svar på dette. Mange gjør det for opplevelsen og for å få en pause, andre for å reflektere og lære. De gode bivirkningene kan bli faglig styrke og økt språkfølelse. Det er nettopp dette vi lærere er opptatte av. Vi vil åpne litteraturen for elevene og gi dem veiledning og tips. For å sette et stort fokus på dette kan vi ha lesegrupper, la elevene få presentere bøker de leser og ha et godt samarbeid med bibliotek og ha rutine på lån av bøker. Literaturdidaktikk er viktig! Det kan være med på å fremme elevenes lese- og skriveutviklingen betraktelig.

Bildebøker

Bildebøker er ofte barnas første møte med litteratur, og er derfor spesielt viktig for barn. Vi har lært om bildebokteori og sett på noen bildebøker som vi har som pensum og satt disse i sammenheng med teori. Bildebøker er en sammensatt tekstform, som består både av tekst og bilder. Det er ofte et tett samspill mellom bildet og verbalteksten. Disse har hver sine styrker og skaper til sammen en ikontekst. Ikonotekst er betegnelsen på det som skjer når samspillet mellom tekst og bilde realiseres (Traavik og alver,2008:116). Forsiden med tittelen og baksideteksten er veldig viktig, også kalt paratekster(Traavik og Alver, 2008: 118). Der finner man ut hva man kan forvente av boka. Da finner barnet fort ut om boka er passende eller ikke. Det er veldig viktig at barnet får passende bøker for å øke leselysten.

Litteraturliste:
Traavik og Alver,2008. Barnelitteratur - sjangrar og teksttypar. Oslo: Cappelen

Barne- og ungdomslitteratur

I løpet dette året har vi lest en rekke barnebøker og ungdomsbøker. Vi har både lest fantastisk og realistisk litteratur. Noen eksempler på fantastisk litteratur kan være Brødrene Løvehjerte og Skammarens dotter. Fantastisk litteratur er fortellinger som er i strid med det sannsynlige, der innholdet kan bryte med det som er mulig i en virkelig verden. I begge disse bøkene foregår handlingen i en sekundær verden, en annen verden enn den vi kjenner som vår(Mjør m/fl., 2011:100). Sentrale tema i disse bøkene er det gode mot det onde. Realistiske fortellinger er noe man kan kjenne seg igjen i og reelle handlinger og miljø(Mjør m/fl., 2011:100-101). Et eksempel her kan være Parvana, som handler om borgerkrig i Kabul hvor Taliban har tatt over makten i store deler av Afghanistan.

Barnelitteraturens særpreg er at det er en voksen som skriver og at mottageren er en annen aldersgruppe, altså barna. Noen begreper som er veldig sentrale i barnelitteraturen er den doble stemmen, som kan gjøre bøkene til allalderslitteratur. Det at boka snakker til både barnet og den boksene er sentralt her. Her kan forfatteren ta hensyn til hva de voksne liker også. Det viser at en barnebok kan ha to lesegrupper(Mjør m/fl., 2011:31-32). Et eksempel her kan være boken Badedrakten som er skrevet av den svenske forfatteren Åsa Strock. Jeg vil dermed si at det ikke er noen grunn til å unngå å lese masse barnebøker med barn fra de er små, i og med at mange barnebøker er allalderslitteratur!

Litteratutliste: Mjør, Birkeland, Risa. Barnelitteratur, sjangrar og teksttypar. Cappelen Akademisk Forlag, 2011, 2.utgave, 4. opplag.

Fortellinger og dikt fra lesebøkene

Denne boka inneholder mange utvalgte dikt, sanger og fortellinger fra Thorbjørn egner sine lesebøker. Disse tekstene er skrevet av norske forfattere, noen skrevet av Egner selv. Thorbjørn Egners lesebøker ble utgitt i flere utgaver fra 1950-1972. Han kjent for mange bøker, blant annet for Karius og Baktus. Karius og Baktus er en bok som så og si alle barn kjenner til, men som overraskende nok ikke var med i denne boken. Jeg kan ikke huske at jeg har hørt om fortellingene i denne boken, derimot var det noen dikt som jeg kjente til.