Litteraturdidaktikk

Et spørsmål under dette emnet kan være: Hvorfor lese litteratur? Det finnes ikke bare et svar på dette. Mange gjør det for opplevelsen og for å få en pause, andre for å reflektere og lære. De gode bivirkningene kan bli faglig styrke og økt språkfølelse. Det er nettopp dette vi lærere er opptatte av. Vi vil åpne litteraturen for elevene og gi dem veiledning og tips. For å sette et stort fokus på dette kan vi ha lesegrupper, la elevene få presentere bøker de leser og ha et godt samarbeid med bibliotek og ha rutine på lån av bøker. Literaturdidaktikk er viktig! Det kan være med på å fremme elevenes lese- og skriveutviklingen betraktelig.

Bildebøker

Bildebøker er ofte barnas første møte med litteratur, og er derfor spesielt viktig for barn. Vi har lært om bildebokteori og sett på noen bildebøker som vi har som pensum og satt disse i sammenheng med teori. Bildebøker er en sammensatt tekstform, som består både av tekst og bilder. Det er ofte et tett samspill mellom bildet og verbalteksten. Disse har hver sine styrker og skaper til sammen en ikontekst. Ikonotekst er betegnelsen på det som skjer når samspillet mellom tekst og bilde realiseres (Traavik og alver,2008:116). Forsiden med tittelen og baksideteksten er veldig viktig, også kalt paratekster(Traavik og Alver, 2008: 118). Der finner man ut hva man kan forvente av boka. Da finner barnet fort ut om boka er passende eller ikke. Det er veldig viktig at barnet får passende bøker for å øke leselysten.

Litteraturliste:
Traavik og Alver,2008. Barnelitteratur - sjangrar og teksttypar. Oslo: Cappelen

Barne- og ungdomslitteratur

I løpet dette året har vi lest en rekke barnebøker og ungdomsbøker. Vi har både lest fantastisk og realistisk litteratur. Noen eksempler på fantastisk litteratur kan være Brødrene Løvehjerte og Skammarens dotter. Fantastisk litteratur er fortellinger som er i strid med det sannsynlige, der innholdet kan bryte med det som er mulig i en virkelig verden. I begge disse bøkene foregår handlingen i en sekundær verden, en annen verden enn den vi kjenner som vår(Mjør m/fl., 2011:100). Sentrale tema i disse bøkene er det gode mot det onde. Realistiske fortellinger er noe man kan kjenne seg igjen i og reelle handlinger og miljø(Mjør m/fl., 2011:100-101). Et eksempel her kan være Parvana, som handler om borgerkrig i Kabul hvor Taliban har tatt over makten i store deler av Afghanistan.

Barnelitteraturens særpreg er at det er en voksen som skriver og at mottageren er en annen aldersgruppe, altså barna. Noen begreper som er veldig sentrale i barnelitteraturen er den doble stemmen, som kan gjøre bøkene til allalderslitteratur. Det at boka snakker til både barnet og den boksene er sentralt her. Her kan forfatteren ta hensyn til hva de voksne liker også. Det viser at en barnebok kan ha to lesegrupper(Mjør m/fl., 2011:31-32). Et eksempel her kan være boken Badedrakten som er skrevet av den svenske forfatteren Åsa Strock. Jeg vil dermed si at det ikke er noen grunn til å unngå å lese masse barnebøker med barn fra de er små, i og med at mange barnebøker er allalderslitteratur!

Litteratutliste: Mjør, Birkeland, Risa. Barnelitteratur, sjangrar og teksttypar. Cappelen Akademisk Forlag, 2011, 2.utgave, 4. opplag.

Fortellinger og dikt fra lesebøkene

Denne boka inneholder mange utvalgte dikt, sanger og fortellinger fra Thorbjørn egner sine lesebøker. Disse tekstene er skrevet av norske forfattere, noen skrevet av Egner selv. Thorbjørn Egners lesebøker ble utgitt i flere utgaver fra 1950-1972. Han kjent for mange bøker, blant annet for Karius og Baktus. Karius og Baktus er en bok som så og si alle barn kjenner til, men som overraskende nok ikke var med i denne boken. Jeg kan ikke huske at jeg har hørt om fortellingene i denne boken, derimot var det noen dikt som jeg kjente til.

Snill

Snill er skrevet av Gro Dahle og er illustrert av ektemannen hennes, Svein Nyhus. Boken ble utgitt i 2004. Jeg tror at boken handler litt om det å ikke bli sett. Noe som er et aktuelt tema i skolen, der det er viktig å se alle.

Bokas handling

Snill handler om en liten jente som heter Lussi. Hun er veldig søt, snill og stille. Plutselig en dag blir lille Lussi borte. Hun har forsvunnet inn i veggen. Ingen finner henne, verken læreren, barna i klassen, moren eller faren. Lussi klarer ikke å gi fra seg en eneste lyd, selv om hun så gjerne vil snakke. Til slutt begynner hun å slå, skrike og bråke og hun kommer seg ut av veggen. Jeg tolker dette som at hun nådde et punkt der hun fikk nok, noe som kanskje andre barn også vil når de ikke blir sett. Dette kan få både positive og negative utfall.

Sinna mann

Sinna mann er skrevet av Gro Dahle og illustrert av ektemannen  hennes, Svein Nyhus. Boken ble utgitt i 2009. Temaet i boken er helt klart vold, der det handler om vold i hjemmet. Dette er et vanskelig og uhyggelig tema. Jeg er litt usikker på hvem en slik bok passer til, i og med at jeg synes det er en veldig tøff og trist bok.

Bokas handling

Sinna mann handler om en liten gutt som heter Boj. Boj bor sammen med faren og moren sin. Han opplever faren sin som litt forskjellig, han er aldri helt sikker på hvem faren er. Noen ganger en han veldig snill, men veldig ofte er han en sinna mann. Som om noen tar over kroppen hans, en stor rød og sint mann. Boj opplever blant annet at moren blir slått. Boken ender med at faren til Boj får hjelp, slik det burde være i alle familier som opplever nettopp dette.

Albert Åberg og soldatpappaen

Albert Åberg og soldatpappaen er skrevet av Gunilla Bergström og ble utgitt i 2006. Denne bildeboken tar opp temaet om krig og nysgjerrighet. Det kan være et vanskelig tema, men denne boken tar det opp på en fin og barnevennlig måte. Jeg synes at denne boken passer på småskolen.

Bokas handling

Bildeboken handler om en gutt som heter Albert Åberg og om den nye kompisen hans som heter Hamdi. Hamdi bor rett ovenfor Albert sammen med familien sin. Faren til Hamdi har vært en soldat, dette interesserer Albert veldig, han synes det er veldig spennende og vil vite mer om det. Det eneste problemet er at faren til Hamdi ikke vil snakke om det. En gang spør Albert faren til Hamdi om krigen når de bygger opp et fotballmål, da sier faren at han ikke vil snakke om det.

Albert og Hamdi pleier å leke krig, og synes det er morsomt med skytevåpen. En dag når guttene lekte hos Hamdi fortalte faren til Hamdi om krigen. Han fortalte guttene om en opplevelse han fikk langt ute i ørkenen da det ble bombet fra luften om et møte med en maur, det både mauren og faren til Hamdi var veldig redde. De oppdaget også at fotballmålet de hadde bygd hadde blitt revet ned og ødelagt, så etter fortellingen dro guttene og faren til Hamdi ut for å reparere det ødelagte målet.

Kurt blir grusom

Kurt blir grusom er skrevet av Erlend Loe og ble utgitt 1995. Boken er morsom og lett å lese. Den tar opp at det ikke alltid er positivt å ha masse penger og man får lest om hvordan man ikke burde oppføre seg. Boken passer nok for både småskolen og mellomtrinnet.

Bokas handling

Kurt blir grusom handler om Kurt og familien hans. Han har barn og kone, hun heter Anne-Lise. Kurt virker som en snill og ordentlig kar, og han er en truckfører. Anne-Lise og Kurt snakker om at de harlyst  til å dra på ferie, om de en gang får penger nok. Kurt ønsker seg derfor masse penger og han lurer på hvordan han kan bli rik. Anne-Lise er redd for at Kurt ville blitt grusom dersom han ble rik, for det blir ofte folk med masse penger. Kurt svarer tilbake at det aldri kom til å skje, fordi han alltid har vært snill og han kommer dermed alltid til å være god og snill.

Plutselig en dag nede ved kaia, der Kurt jobber, finner han en mann som sover. Mannen reiser seg og forsvinner ut i havet. Kurt hopper etter og redder mannen fra å drukne. Mannen takker Kurt og gir han en gigantisk diamant. Den store fine diamanten får ikke Kurt brukt til noe, så han velger å ta den med til en Gullsmed for å finne ut hvor mye den er verdt. Gullsmeden vil kjøpe diamanten for 50 millioner kr og dermed er den solgt! Plutselig har Kurt blitt rik, slik han ville så gjerne. Dette fører til som Anne-Lise fryktet, at Kurt blir grusom. Videre i boken skjer det mye forferdelige ting, han gjør om og kjøper nye møbler, prøver å bli statsminister og mye annet sprell. Men heldigvis, helt til slutt, oppdager han hvor grusom han har vært.  

Mine to oldemødre

Mine to oldemødre er skrevet av Lisa Aisato N`jie Solberg og ble utgitt i 2008. Denne boken tar for seg en flerkulturell familie i Norge og drar frem døden på en fin og naturlig måte. Småtrinnet er passende lesere for denne boken.

Bokas handling

Mine to oldemødre handler om en liten jente som bor i Norge. Hun har en gambisk pappa og en norsk mamma. Familien til faren bor fortsatt i Gambia. Hun har altså to oldemødre, både en gambisk odlemor og en norsk oldemor. Jenta og moren pleier å besøke den norsk oldemoren. Hun er glad, liker å se på boksing og røyker. En gang faren var på besøk hos familien sin i Gambia kom han hjem med en gave fra den gambiske oldemoren. Hun får en konkylie som oldemoren har funnet. Hun har egentlig ikke noe forhold til den gambiske oldemoren, bare at de har et bilde av henne på veggen der hun ser litt sur ut. Plutselig snakker faren i telefonene med den gambiske oldemoren, og de snakker sammen og om den fine konkylien. Oldemoren virket ikke så sur ut på telefonen. Begge oldemødrene er gamle og etter en stund dør begge to. Dette er veldig trist, men jenta håper at de har det fint i himmelen og at de drikker te og snakker om havet sammen.

Parvana

Parvana er skrevet av Deborah Ellis og ble utgitt i 2004. Deborah Ellis er kanadisk og skrev bøkene om Parvana mens hun jobbet som hjelpearbeider i Afghanistan på slutten av 1990-tallet.

Boken tar for seg et vanskelig tema, nettopp krig. Dette kan knyttes til mange barn på skolen, som enten har opplevd krig selv eller som knytter det til noe annet. Denne boken einer seg godt til barn på mellomtrinnet fordi det er en tøff og vanskelig situasjon og boken gjør det lett for leseren å sette seg inn i situasjonene i boka.

Bokas handling

Parvana  handler om ei 11 gammel jente, som heter Parvana og som bor sammen med familien sin i Kabul. Kabul ligger i Afghanistan, der det er borgerkrig og hvor Taliban har tatt over makten i store deler av landet. I boken blir vi med på en tøff og hard situasjon i Parvana sitt liv, der hun selv må ta ansvar og tjene inn penger for at familien skal kunne overleve og få mat. Noe av det som skjer er at faren blir arrestert og dermed må Parvana ta over jobben. Man får sett hvor undertrykte kvinner er og søsknene og moren har holdt seg inne i flere år. Parvana kler seg om til en gutt og finner andre måter å tjene bedre penger på. Hun holder familien sammen! Vi leser også om et arrangert ekteskap om søsteren til Paravana, der hun flytter for å gifte seg. Til slutt blir faren til Parvana satt fri. En spennende og viktig historie som alle bør lese!

Badedrakten

Badedrakten er skrevet av den svenske forfatteren Åsa Strock og den er illustrert av Gitte Spee. Boken ble utgitt i 2004, og den er en del av Damms Leseløveserie.

Boken tar opp et veldig relevant og viktig tema i skolen. Den tar for seg noe flerkulturelt og barnas møte med skolen. Man får et innblikk i en muslimsk familie og et møte med den vestlige verden. Den tar for seg kulturelle og religiøse forskjeller, som ofte kan være vanskelig å snakke om. Jeg synes at boken passer både til småtrinnet til mellomtrinnet.

Bokas handling

Badedrakten handler om ei somalisk jente som heter Faduma. Hun bor i Sverige og går på skole der. Hver fredag har klassen til Faduma svømming, der både guttene og jentene har svømming sammen. Faduma får ikke lov til å delta i svømmingen med guttene, så hver fredag sitter hun bare å ser på i svømmehallen. Hun har egentlig veldig lyst til å være med, hun synes det er så kjedelig å sitte og se på at de andre i klassen ler og koser seg. Hun har lyst til å lære seg å svømme og stupe sånn som de andre i klassen.

En dag mens de andre hadde svømming, gikk Faduma inn i garderoben. Der fant hun en fin blå badedrakt med stjerner som hun fikk lyst til å prøve. Hun hadde aldri hatt på seg en badedrakt før, så hun hadde lyst til å kjenne hvordan det føltes. Hun gikk inn og tok den fort på seg, før de andre skulle komme tilbake. Plustelig hørte hun noen og Faduma ble redd for at noen skulle se henne. Heldigvis var det bare en av svømmelærerne, hun fortalte at svømmehallen kun var åpen for jenter på lørdager kl 15, med gratis inngang og at man kunne låne badedrakter, en slik som Faduma hadde på seg. Faduma fikk med seg en lapp med info som hun kunne ta med seg hjem. Faduma var litt skeptisk på hvordan moren og faren ville reagere, men de synes det var greit at hun og moren dro. Endelig fikk hun lov til å bade i svømmehallen.

Garmanns sommer

Garmanns sommer er skrevet av Stian Hole og ble utgitt i 2006.

Temaet i boka kan være veldig relevant for skolen, i og med at boken handler om en gutt som gruer seg til å starte på skolen. Det er mange fine bilder i boken som illustrerer situasjonene det skrives om i boka. Dette skaper en helhet. Denne boken passer godt for småskoletrinnet, der kanskje noen av elevene vil kjenne seg igjen.

Bokas handling

Garmanns sommer handler om en gutt som heter Garmann og om de siste dagene i sommerferien. Han begynner på skolen denne høsten. Han får besøk av tantene sine, noe han pleier å få hver sommer. Han får en gave, en lue med dusk. Garmann visste at han skulle få det, fordi han pleier å få det. Tantene lurer på om Garmann gleder seg til skolen, noe han ikke gjør. Han gruer seg veldig fordi han ikke har mistet en eneste tann. Han har gått og kjent på tennene sine hele sommeren, håpet og håpet. Han lurer på hva de andre gruer seg til, der alle forteller og deler ting. Moren til Garmann gruer seg til hun skal til tannlegen. Da tantene reiser hjem er det bare en dag til han skal på skolen. Sekken er klar for skolestart, men han har fortsatt ikke mistet en eneste tann.

Uke 4 i praksis

Den fjerde og siste uken i praksis for denne gang, valgte vi å ta for oss dette spørsmålet: Hvordan tilrettelegger læreren for læring? Jeg synes at det er et ganske spennende spørsmål, i og med at vi har en veldig flerkulturell klasse og mange tospråklige elever. Det er derfor mangel på mange ord som vi norske regner med at alle kan, men som mange av elevene ikke kan.

Hvordan tilrettelegger læreren for læring?   

Jeg har observert at det er mye fokus på hverdagslige ord. I og med at mange hverdagslige ord er ukjente, så må man hele tiden i undervisningen gå igjennom og forklare ord som elevene ikke kan. Det er ofte lurt å vise elevene hva man mener, da får elevene sett det og kan lettere huske det. De kan som regel ordene på morsmålet sitt. Ukedager både på engelsk og norsk, og årstidene henger på plakater. Dette er et av mange eksempler.

Videre vil jeg diskutere litt om hvordan klasserommet er organisert. "En gjennomtenkt og planlagt organisering av undervisningsrommet er en viktig forutsetning for å etablere et godt læringsmiljø"( Bergkastet m.fl. 2009:28). Plasseringen av pulter og hvordan man skal plassere elevene i forhold til hverandre kan være utfordrende. Det er som regel noen av elevene som ikke fungerer i nærheten av hverandre, da de forstyrrer og skaper uro. Foran tavlen og Smart Boarden er det benker i en type halv sirkel. Her undervises det mye, da læreren får lettere øyenkontakt og en generell nær kontakt med elevene. Her er det lett å se alle elevene og lett å gripe inn hvis noe skjer. Det er også her alle konflikter blir tatt opp, eks. etter friminuttene. Det er spesielt tre problemer med denne ringen. For det første er det vanskelig for alle elevene å tavlen og Smart Boarden på en gang. For det andre er det ganske trangt i ringen når alle elevene i klassen er tilstedet, og for det tredje kan det være utfordrende med plasseringen av elevene. Dette har vi diskutert med praksislæreren, disse problemene er noe de er klar over og som de prøver å finne ut av.

Når det gjelder plasseringen av pultene, er det også til tider noen utfordringer. Det er stort sett dobbelpulter, der de nå sitter to og to. Dette fungerer best, selv om det er enkelte elever som burde vært plassert annerledes, men som uansett ikke går opp. Det har vært prøvd forskjellige typer plasseringer med f.eks. gruppebord, men dette har tidligere ikke fungert særlig bra. Med plasseringen av pultene som er nå, så kommer man lett frem til alle elevene utenom å forstyrre andre elever. Mange av elevene har hyller bakerst i klasserommet, dette kan skape støy og uro når elevene skal hente noe og legge fra seg. Så lenge læreren har oversikt og sender en og en, går dette også bra. Når læreren vet om disse problemene og gjør alt for at de skal løse seg, vil jeg si at læreren tilrettelegger for læring.

Har du sett liknende utfordringer i din praksis?

 

Litteraturliste:
Bergkastet, Inger m.fl.(2009) Elevenes læringsmiljø - lærerens muligheter
Universitetsforlaget AS, Oslo

Uke 3 i praksis

Vi er nå snart ferdig med uke tre i praksis. Tiden går superfort og vi har bestemt oss for å fokusere på dette spørsmålet denne uken: Hva er årsakene til at et undervisningsopplegg fungerte eller ikke fungerte? Vi har observert hverandre en god del, og jeg kunne derfor skrevet om et av undervisningsopplegget til noen i praksisgruppa. I disse situasjonene har man et "utenfraperspektiv". Men jeg velger å skrive om et undervisningsopplegg jeg selv har gjennomført alene. Jeg gjør det nettopp fordi jeg hadde elevene veldig nært og jeg synes det var en morsom opplevelse.

Hva er årsakene til at et undervisningsopplegg fungerte eller ikke fungerte?
Når man skal tenkte på hvilke faktorer som spiller inn på at undervisningsopplegget fungerte eller ikke fungerte, så er det mye å se på. Jeg vil først se på planleggingen av økten og andre forhold man tok eller burde tatt hensyn til. Jeg tenker også på om at timen kun fungerte og lot seg gjennomføre eller om den ble godt gjennomført og om elevene nådde øktens mål.

Jeg hadde andre og tredje økt med 2. klasse i faget som heter Tema. Øktens tema var om kart, og målet elevene skulle nå var å lære om kart og å se et landskap på forskjellige måter. Jeg føler selv at økten gikk veldig bra, men det er alltid noe som kan forbedres.

Jeg lagde en didaktisk plan over hva jeg skulle gjennomføre i økten. Den gode planleggingen gjorde meg veldig trygg på hva jeg skulle gjøre, samtidig som at den var åpen for justeringer. En ting jeg burde tatt med i planleggingen var å finne ut av hva som skulle bli gjennomført i økten før. Det viste seg at elevene kun hadde sittet rolig i samling. Det førte til at jeg ikke kunne holde de der så veldig lenge. Heldigvis i forhold til min planlegging, kunne jeg korte ned på samlingsdelen min, og la elevene jobbe mer individuelt med oppgaver jeg hadde gjort klart. Dette viste at undervisningsopplegget var åpent for justeringer. Før jeg starter undervisningsopplegget gjennomførte jeg en dans, der elevene fikk lov til å shake løs og hver gang jeg sa "frys", stoppet de helt opp. Da fikk elevene ut litt energi, og en fin overgang til et nytt fag.

Videre i samlingen snakket vi om hva et kart er og jeg hørte litt om hva elevene kunne fra før. Jeg tegnet opp et kart over klasserommet på Smart Boarden, med innspill fra elevene. Det virket som at elevene synes det var veldig morsomt. Da fikk elevene se klasserommet fra et annet perspektiv, noe som virket veldig interessant. Videre jobbet de individuelt med en oppgave om en gård, der de måtte fargelegge riktige farger på landskapet, og hvor de videre fikk et kart over gården. Der de skulle finne riktig tall for hvor de forskjellige tingene på gården ble tegnet opp med på kartet, da måtte de bruke tegningen de hadde fargelagt til hjelp. Dette gjorde så de så et landskap på forskjellige måter. Dette var en type tilpasset opplæring, der det var rom for at alle elevene skulle kunne klare å gjennomføre oppgaven. Dette gjorde så alle elevene nådde øktens mål. Videre fikk de elevene som ble ferdige andre arbeidsoppgaver som var relevante for kart.

Hva synes du fungerer best, å være godt forbredt eller å ta undervisningen mer på sparket?

Uke 2 i praksis

Hvordan kan undervisning varieres i norskfaget?
Undervisning kan varieres på utallige måter. Vi har observert en del variert undervisning og vi har fått laget og utført egne undervisningsopplegg. Det som er viktig å huske på er at elevene skal ha mest mulig læringsutbytte, for mye variert undervisning kan dermed føre til det motsatte.

Jeg ser på variert undervisning som noe avgjørende i elevenes hverdag. Det skal være motiverende, gøy og lærerik på skolen. Jeg tror derfor at det er viktig med en variert og spennende undervisning, slik at ikke elevene går lei. Samtidig som man bruker en variert undervisning, er det viktig at det fortsatt blir brukt rutiner og regler. Rutiner og regler kan oppfattes som en slags trygghet for mange av elevene, det er derfor viktig at de blir ivaretatt på en god måte.

I praksis har vi observert og undervist der vi har brukt blant annet disse aktivitetene i en norsktime:

Stasjonsarbeid: Vi har hatt noen økter med stasjonsarbeid i praksis. Jeg synes at den type aktivitet virker veldig positivt på alle elevene, både motiverende og lærerikt. Det som er så utrolig bra med denne typen undervisning er at elevene blir delt opp i grupper, der man kan nivådele elevene og dermed dele opp i grupper slik at det blir en mer tilpasset opplæring. Dette fører også til at alle elevene får mest ut av aktivitetene. Man kan bruke mange typer aktiviteter i stasjonsundervisningen. Noen av disse aktivitetene tar jeg for meg under.

Lesing: Både høytlesning i grupper og stillelesing alene er en god måte å jobbe på. Elevene har også et kort stykke med leselekse hver dag. Det er viktig å bli en god leser, ikke bare i norskfaget, men slik at man kan mestre alle andre fag også. Vi har opplevd at blant annet språket som blir brukt i mattebøkene kan være ganske krevende.

Gruppearbeid: Gruppearbeid er en spennende aktivitet å sette elever på småskolen i gang med. Da er det viktig å finne en riktig gruppeoppgave som ikke er for krevende, men en som alle på gruppa klarer å løse. Elevene kan så klart hjelpe hverandre, men det er viktig at alle elevene føler en type mestringsfølelse. Gruppearbeid er en god måte å lære elevene å samarbeide på og en aktivitet som lett motiverer alle.

Stillejobbing: Med "stillejobbing" mener jeg rolig jobbing individuelt der elevene enten jobber med oppgaver eller tegner. Elevene pleier å jobbe både i samling og individuelt i løpet av en økt, der de løser oppgaver på ark eller i oppgavebok og skriver. Det hender også at elevene får tegne noe relevant i forhold til oppgavene de har løst eller skrevet. Det å få lov til å tegne litt, noe som oppfattes som gøy, kan være en type bonus for å jobbe godt med oppgavene først.  

Når det gjelder variert undervisning, er det viktig at elevene skal få nok tid til å mestre nye aktiviteter. Da blir tryggheten ivaretatt og jeg vil tro at undervisningen og variasjonen vil føre til mye læring. Har du positive erfaringer når det gjelder variert undervisning? Del gjerne noen vellykkede aktiviteter!

Uke 1 i praksis

Nå har vi vært fire dager i praksis. Vi har observert litt og fått prøve oss på undervisning alle sammen.  I praksis har vi fått i oppgave å reflektere over noen spørsmål. Vi i praksisgruppa bestemte oss for å reflektere over spørsmålet: Hvilke strategier kan en lærer  bruke for å skape et godt læringsmiljø? Vi synes at det er et interessant spørsmål som inkluderer mange svar og dermed forhåpentligvis litt forskjellige svar i praksisgruppa. Vi har observert mye av det samme der vi har hatt dette spørsmålet i bakhodet. I og med at dette er observasjoner fra den første uken i praksis har vi ikke så mange dager å gå ut i fra.

Hvilke strategier kan en lærer bruke for å skape et godt læringsmiljø?
Det første ordet som jeg kommer på og som jeg mener er relevant for et godt læringsmiljø er ordet trygghet. Trygghet er avgjørende for at man skal få best mulig læringsutbytte. Da mener jeg trygghet både mellom lærer og elev, og mellom elevene. Trygghet kan skapes gjennom muntlighet, der det er viktig at alle elevene blir hørt og kan få lov til si hva de mener, uten at det skal få negativ respons fra klassekameratene. Det er også viktig at det er rom for alle elevene uavhengig av faglige prestasjoner.

Denne tryggheten kan skapes og utvikles gjennom diskusjoner to og to, i grupper eller med alle i klassen, annet gruppearbeid og samarbeid. En ting vi fikk oppleve i praksis like før vinterferien var karneval. Dette er med på å skape et fellesskap i klassen med lek og humor, slik at elevene blir kjent på andre måter. Jeg mener at dette er et kjempe bra hjelpemiddel for å forbedre klassemiljøet og dermed et bedre læringsmiljø når elevene blir tryggere på hverandre.

Gode beskjeder er en av de viktigste punktene for at man skal kunne få et godt læringsmiljø. Jeg vil spesielt si at effektive beskjeder er en av de viktigste strategiene en lærer kan bruke. "Fordi mye av kontakten mellom elev og lærer skjer gjennom beskjeder, blir den formen og sammenhengen beskjeder blir gitt i, viktig" (Bergkastet m.fl. 2009:91) Hvis det kommer for mange og uklare beskjeder, skaper der uro og usikkerhet, men hvis læreren gir korte og konkrete beskjeder oppnår man effektivitet og trygghet. Jeg vil også si at rutiner er viktig slik at elevene vet hva som skjer og dermed føler seg trygge. Det er viktig at ikke rutinene ikke fører til ensformig undervisning, men at man klarer å opprettholde en variert undervisning. Det kan for eksempel holde med rutiner når det gjelder starten på dagen og rutiner når man kommer inn etter friminutt, slik at man lettere får oppmerksomheten til elevene.

Synes du at karneval og andre aktiviteter uten faglig innhold er gode strategier for å skape et godt læringsmiljø? Hvilke andre strategier kan en lærer bruke?

Litteraturliste:
Bergkastet, Inger m.fl.(2009) Elevenes læringsmiljø - lærerens muligheter
Universitetsforlaget AS, Oslo

Heidi

Heidi er skrevet av Johanna Spyri og er en barnebok som er skrevet på slutten av 1800-tallet. Boken passer til barn på småskolen og er en veldig koselig og fin bok. I boken møter man på litt forskjellig miljøer og personer som kan være fint å snakke om i en tidlig alder.

Bokas handling

Boka handler om ei jente som heter Heidi. Hun har ingen foreldre, men hun har vokst opp hos tanten sin som heter Dete. Historien begynner med at Heidi og Dete drar til bestefaren til Heidi, fordi tanten skal flytte og begynne og jobbe hos en rik familie i Frankfurt, da må Heidi bo der. Bestefaren bor langt oppe på fjellet helt for seg selv. Først når Heidi og Dete kommer blir han veldig sur, men etter hvert godtar han at Heidi skal bo der. Heidi og bestefaren kommer godt overens og blir veldig glad i hverandre. Heidi koser seg veldig på fjellet og får seg venner, spesielt en jetergutt som heter Peter.

Plutselig en dag kommer tanten tilbake for å ta med seg Heidi til den rike familien i Frankfurt. Familien heter Sesemann og har en datter som er like gammel som Heidi og sitter i rukkestol, hun er veldig alene og kjeder seg. Hensikten med å hente Heidi er for at denne jenta skal ha noen å leke med. Heidi har ikke lyst til å bli med Dete og dermed reise fra bestefaren og vennene sine.

For hver dag som går i Frankfurt og hos familien Sesemann savner Heidi fjellet, bestefaren, Peter og geitene. Hun har det fint sammen med jenta Klara, men hun er fortsatt trist. Hun begynner å gå i søvne om natten og Herr Sesemann merker at  Heidi vil hjem til fjellet. Heidi får det som hun vil og Herr Sesemann sender henne hjem.

Dustefjerten og den store sommarferieturen

Dustefjerten og den store sommarferieturen er skrevet av Rune Belsvik og ble gitt ut i 2003. Sommerferieturen er en veldig spesiell barnebok, der man hopper mye frem og tilbake i hva skapningene i historen tenker og føler. Jeg mener den passer best i småskolen.

Bokas handling

Boka handler om Dustefjerten og alle vennene hans som bor i et lite sted ved en bekk. Vi møter på mange forskjellig personligheter som har alle sine problemer og artige tanker. Denne historien handler om den årlige sommerferieturen. Alle pleier å dra utenom en som heter Holesnusken, han mener at det er bortkastet til og pleier heller å hogge ved når de andre er på sommerferieturen. Han hogger ved så han har til vinteren, men han liker å spare veden og pleier ikke å bruke den. Kavringen vil dra til fjellene, mens Oktava vil dra nedover langs elva. Så har vi Bollefisen, han vil egentlig ikke være med i denne fortellingen om sommerferieturen, men han blir med likevel og får til og med velge hvor alle skal reise. Han vil til utlandet, der ingen har vært før.

De kommer ikke langt før de bestemmer seg for å ta en pause. De ender opp i skråninga bak huset til Oktava. Når de har nistepause der begynner det å regne og pøse ned og det kommer et forferdelig uvær som gjør at de blir sittende i teltet. De blir sittende der i tre dager og dette gjør så Andungen begynner å kjede seg veldig. Det fortsetter med at det blir sol og alle de rare folkene i det lille landet ved bekken finner på noen morsomme ting og at sommerferieturen ikke ble så lang som planlagt.  

Doktor Proktors prompepulver

Doktor Proktors prompepulver er skrevet av Jo Nesbø og er illustrert av Per Dybvig. Boken ble utgitt i 2007.

Boken er en humoristisk barnebok som jeg tror kan egne seg godt for høytlesing. Det kan være en fin og morsom måte å finne ut om elevene får med seg handlingen i boka. Da kan man også vise de morsomme illustrasjonene i boka, slik at elevene lettere kan huske og på en måte se handlingen for seg. Illustrasjonene får godt med personenes identiteter, viser ansiktsuttrykk og gjengivelser av teksten. Jeg vil tro at boka egner seg til å bli lest av elever fra fjerde trinn og oppover.

Bokas handling

I boken møter man på mange forskjellige karakterer. Vi møter både på de gode og de onde. Hovedpersonene i boka er Bulle, Lise og Doktor Proktor. Bulle er en liten og tynn gutt med rødt hår. Han står fot hva han mener og skiller seg gjerne ut så fort han får mulighet til det. Lise er nabojenta som senere blir Bulles beste venn. De er begge nye i nabolaget og går i samme klasse. Doktor Proktor er oppfinneren av prompepulveret og mye annet, han er også naboen til Lise og Bulle.

Sammen lage Doktor Proktor, Bulle og Lise verdens kraftigste prompepulver. Doktor Proktor mener at prompepulveret er mislykket, men Bulle og Lise mener at det er genialt og at det til og med kan selges til NASA. Bulle og Lise er forsøkskaninene på den gøyale oppfinnelsen. De bestemmer seg for å selge dette prompepulveret til barna på skolen, og dette blir to gutter i nabolaget, Truls og Trym sure og misunnelige for. Dette fører til at Doktor Proktor og Bulle blir satt i det mest fryktede fengselet, som heter Dauingehullet. Truls, Trym og faren bestemmer seg for å stjele prompepulveret, noe som Lise finner ut av og klarer å gi Bulle og Doktor Proktor beskjed om. Faren til Truls og Trym vil også selge prompepulveret til NASA og tenker at han kan tjene masse penger.

Videre i boka blir man med på hvordan Bulle klarer å rømme gjennom kloakksystemet og  blir spist av en anakonda nede i kloakken. Da får man vite hvordan prompe pulveret virkelig kan være til hjelp. Til slutt får man vite at Lise klarte å gjemme unna prompepulveret for Truls og Trym, slik at ikke noe ble stjelt og at Bulle får oppfylt drømmen sin om å spille trompet i skolekorpset på 17.mai.

Brødrene Løvehjerte

Brødrene Løvehjerte er skrevet av Astrid Lindgren og ble utgitt i 1973.

Boken tar for seg veldig hverdagslige temaer. Temaer som død, forrederi og ikke minst søskenkjærlighet. I og med at boken tar for seg mye trist og uhyggelig, og det kan være vanskelig å skille mellom hva virkelighet og fantasi når du er liten, så vil jeg tro at boken ikke egner seg for de minste trinnene. Jeg tror boken ville passet for elever fra 4. og 5. trinn. Det er en fin bok til høytlesning, da man kan snakke om temaene og situasjonene i boka etter som de skjer.

Bokas handling

Boken handler om brødrene Karl og Jonathan Løvehjerte. Noe av det første vi får vite er at lillebroren til Jonathan, altså Karl, er dødssyk. Det er noe han er klar over og som han er litt redd for. Jonathan forteller om et vakkert og trygt sted som heter Nangijala, et sted der alle kommer til etter livet på jorden.

Det neste som skjer er at det begynner å brenne i blokken der familien bor. Det ender med at Jonathan redder lille broren sin, og hjelper Karl ut. Dette gjør han ved at han hopper ut av vinduet med Karl på ryggen. Dette ender stygt, og Jonathan selv dør. Etterhvert dør også Karl og kommer til Nangijala, slik som broren hadde fortalt. Der møtes brødrene og bor sammen på Ryttergården i Kirsebærdalen. Karl blir kjent med folkene der og trives veldig godt, helt til han får vite om at Jonathan er med i en motstandkamp som foregår i nabodalen, Klungerdalen. Der har den onde mannen Tengil herjet og gjort den fredfulle dalen om til et sted full av frykt sammen med hans menn og draken Katla. Tengil har Orvar,lederen i Klunderdalen, til fange i Katlahulen. Karl bestemmer seg for å reise etter og blir tatt av Tengils voktere og han kommer seg på den måten inn i Klungerdalen. Han sier han bor i Klungerdalen og peker ut Mattis sitt hus, fordi han ser en hvit due der. Det viser seg at Jonathan gjemmer seg hos Mattis. Guttene får utover i boka et veldig nært forhold til Mattis og ser på han som familie. 

Man får bli med guttene på en utrolig reise der de klarer å bekjempe Tengil og draken Katla, og klarer å befri Orvar. I kampen mot Katla sårer Jonathan seg veldig. Han blir truffet av Katlas flamme, som er lammende. Dette fører til at guttene bestemmer seg for å dra til Nangilima der alt skal være så mye bedre og finere enn i Nangijala, og er stedet du kommer til hvis du dør i Nangijala. Guttene hopper ut i en foss, dør, og dermed kommer til Nangilima der hestene, Grim og Fjaler og Mattis venter på dem.

Gummi - Tarzan

Gummi-Tarzan er skrevet av Ole Lund Kirkegaard i 1975.

Temaet i boken er mobbing. Dette er et veldig aktuelt tema som er veldig relevant for skolen. Dette tas opp på en veldig morsom måte, noe som enkelt kan være med på å innlede til samtaler om dette i klassen. Jeg synes at boka passer veldig godt for småskoletrinnet.

Bokas handling

Gummi-Tarzan handler om en gutt som heter Ivan Olsen. Han er en liten og tynn, og er ikke spesielt pen. Han får juling og buksevann på skolen. Han er heller ikke spesielt flink på skolen og ligger litt etter de andre barna i klassen. Han forbinder bokstavene med maur som myldrer rundt på papiret. Foreldrene til Ivan legger merke til at han kom hjem med våte bukser gang etter gang og de er veldig oppgitte over at han ikke får til noe som helst.

Faren til Ivan, herr Olsen, er veldig opptatt av Tarzan og skulle ønske at Ivan var mer lik han. Herr Olsen skulle ønske at Ivan var "et ekte mannfolk", slik som Tarzan. En dag ber Herr Olsen Ivan om å klarte opp i et tre og slenge seg fra gren til gren, akkurat som Tarzan gjør.  Til atter en skuffelse så detter Ivan ned fra treet og begynner å blø neseblod. Dette fikk også guttene som mobber Ivan med seg. Dette førte til at alle kaller Ivan for Gummi-Tarzan.

En vakker dag for Ivan, så møter han på en heks som forteller at hun kan oppfylle ett ønske for Ivan. Han fikk beskjed om å tenke seg nøye om før han skulle ønske seg noe. Til slutt finner Ivan ut at han skal ønske at alle ønskene han går i oppfyllelse. Han fikk som han ønsket for en dag. Plutselig fikk Ivan stor muskler, lærte å sykle og til å spytte langt. Han kunne til og med lese. Han tok med en diger bok fra biblioteket og leste hele for klassen. Han kunne spille fotball i friminuttet og alle ble så imponerte at de glemte helt å klasse Ivan for Gummi-Tarzan.

Men dagen etter så kunne ikke Ivan gjøre som dagen i forveien, han hadde mistet musklene osv og fikk buksevann som vanlig.

Skammarens dotter

Boken er skrevet av Lene Kaaberbøl og ble utgitt i 2004.

Temaet i boka vil jeg si handler mye om utseendet og det å være annerledes, noe som ikke alltid er så lett og som dermed gjør temaet veldig dagsrelatert. Jeg synes at boka var veldig bra og spennende og tror at boka passer veldig godt på mellomtrinnet.

Bokas handling

Boka handler om ti år gamle Dina, som også blir kalt skammarens datter. Hun har arvet morens øyne som kan tvinge mennesker til å føle skam over gale handlinger de har gjort. Dette kan få personer til å inndrømme fæle handlinger. Dette er dermed moren til Dinas jobb. Det eneste hun trenger å gjøre er å se personer inn i øynene. Dina blir stengt ute av de andre på samme alder og ingen vil leke med henne fordi hun er litt annerledes. Hun misliker dette og skulle heller ønske at hun var helt vanlig. Men moren vil lære henne opp til å bli en skrammer, moren mener det er en "gave".

Moren til Dina blir bedt om å dra for å avhøre en fange som er sønn av Borgerherren som har hersket i Dunark. Han heter Nico og det viser seg at han blir beskyldt for å ha drept familien sin og han nekter å tilstå. Det tar lang tid og Dina og søsknene hører ikke noe fra moren. Plutselig kommer det en mann som sier at moren trenger hjelp fra Dina og at han er der for å hente henne. Hun blir dermed med mannen til Dunark og inn i en Borg med bind for øynene.

Moren mener at Nico er uskyldig, men mannen som står fast ved at det må være feil heter Darkan. Hun får beskjed om at hvis hun ikke endrer mening, vil Dina bli sperret inne med Nico en hel natt. Dina og Nico klarer å rømme og de må løpe gjennom en drakegård, Dina er uheldig og blir bitt i armen av en drage. Nico får med seg Dina til en mann som heter Meister Maunus og gjemmer seg hos han og Dina blir tatt godt hånd om. Darkan klarer ikke å finne Nico og Dina og det blir dermed utlovet en premie til de som klarer å finne dem. Det viser seg at det Darkan som er skyldig i drapene på familien til Nico, han vil nemlig bli den nye herskeren i Dunark.

Dina får beskjed om å kle seg ut og gå til ei apotekdame med en hemmelig beskjed fra Meister Maunus. På veien blir hun tatt av noen vakter og blir tatt til fange igjen. Hun klarte ved et uhell å se en av vaktene i øynene, det var dermed ikke noen tvil om hvem hun var. Hun blir etterhvert sluppet løs, ved at hun juger og sier at hun ikke vet hvor Nico er. Hun overhører noen mennesker som snakker om at moren skal bli spist av en drage neste dag. Hun prøver å løpe til Apotekdama, men blir oppdaget så hun gjemmer seg og møter på ei jente som heter Rosa. Rosa og Dine blir fort gode venner og Rosa hjelper Dina med å finne veien til apotekdama.

Til slutt klarer Dina, Nico og Rosa å redde moren til Dina og de klarer å rømme ut av Dunark. Når de endelig kommer seg hjem, er hele husket brent ned og de har dermed ikke noe hjem. De finner søsknene og bestemmer seg for å bygge et nytt hus et annet sted.

Sommerengel

Sommerengel er skrevet av Anniken Bjørnes og ble utgitt i 2010.

Temaet i boken er sorg. Man får et innblikk i hvordan det kan være å miste noen som står en veldig nært. Den viser hvor langt nede man kan være, men likevel komme seg igjennom. Jeg mener det er en veldig sterk bok som kan sette mange følelser igang. Jeg vil tro at den passer på mellomtrinnet, 5-7 klasse

Bokas handling

I boken møter vi på ei 12 år gammel jente som heter Gabriella. Hun går på skolen og det er endelig sommerferie. Før så  gledet Gabrielle seg til sommerferien og til å dra på hytten nede ved sjøen, men det gjør hun ikke lenger. Gabrielles lærer merker at det er noe som plager henne og de har en samtale som hjelper henne veldig. Hun får blant annet begynne på en skoleoppgave som går ut på å samle forskjellige typer blomster, slik at hun kan ha litt annet å tenke på i sommerferien.

Dette blir den første sommeren uten moren som døde av kreft. I boken møter man på hvordan hun og faren takler sorgen de føler etter at moren døde. Faren til Gabrielle har låst seg helt inne og hun og faren snakker nesten ikke sammen lenger. Hun føler på en måte at hun har mistet han også. De bestemmer seg for å dra på hytten og i løpet av hytteturen opplever Gabrielle mye. Hun oppdager en hvit sommerfugl, som fører henne inn i skogen. Alt hun og faren opplever sammen på hytteturen hjelper dem med sorgbearbeidelsene og Gabrielle føler endelig at faren er tilbake.

Sakprosa

Oppgave:
Skisser en interessant fagbok om et uviktig emne som elever i 5. klasse kunne bidratt til.

Vi valgte et emne om frukt. Videre tok vi for oss forskjellige punkter som kunne vært med i fagboken og som elever på 5. trinn kunne bidratt mye med. Vi går ut fra at barn kan en del om frukt og synes det er godt, samtidig som det egentlig er et uviktig emne.

Frukt

- De forskjellige fruktene
- Størrelse og form
- Smak
- Opphav og klima de forskjellige fruktene trives i
- Frukter med og uten skall
- Tørket frukt
- Dyr som kan forbinnes med en frukt (eks. ape og banan)
- Frukt som næringskilde  

Skrevet av Christine og Vilde

Lese- og skriveopplæring

Nå er vi ferdige med emnet om lese- og skriveopplæring. Vi har virkelig fordypet oss i blant annet de ulike utviklingsfasene som vi hadde et arbeidskrav om. Jeg tok for meg de forskjellige utviklingsfasene både for lese- og for skriveopplæringen. De ulike fasene hang godt sammen og det er lett å forstå utviklingen til barn.

Jeg har også laget er undervisningsopplegg til førstetrinn som handler om dette. Jeg synes det var et givende tema å ha om. Det er viktig og avgjørende for elevene hele livet, det er dermed spesielt viktig med god oppfølging helt fra første trinn. Jeg ser frem til å kanskje få prøvd opplegget når vi er tilbake i praksis.

Muntlighet

Nå er vi ferdige med to økter om muntlighet. Det er et emne som det har blir mye fokus på i det siste, etter at det kom inn i skolen som en av de fem grunnleggende ferdighetene. De fem grunnleggende ferdighetene er digitale ferdigheter, muntlige ferdigheter, å kunne lese, å kunne regne og å kunne skrive. Med dette så skal muntlighet være en del av alle fag, slik som de andre grunnleggende ferdighetene. Derfor er det viktig at muntlighet også får dette fokuset, både i samtale, diskusjon og når det gjelder å presentere noe eller når det gjelder fremføringer.

Det er to typer muntlighet: undervisning i muntlighet og muntlighet i undervisningen. Når der gjelder undervisning i muntlighet så handler det mest om hvordan eleven skal fremføre og presentere et tema, noe som skjer mye på ungdomsskolen og videregående. Muntlighet i undervisningen vil jeg si er mer relevant for barnetrinnet, der det handler om å la elevene få delta, altså prate og lytte til undervisningen.