Uke 4 i praksis

Den fjerde og siste uken i praksis for denne gang, valgte vi å ta for oss dette spørsmålet: Hvordan tilrettelegger læreren for læring? Jeg synes at det er et ganske spennende spørsmål, i og med at vi har en veldig flerkulturell klasse og mange tospråklige elever. Det er derfor mangel på mange ord som vi norske regner med at alle kan, men som mange av elevene ikke kan.

Hvordan tilrettelegger læreren for læring?   

Jeg har observert at det er mye fokus på hverdagslige ord. I og med at mange hverdagslige ord er ukjente, så må man hele tiden i undervisningen gå igjennom og forklare ord som elevene ikke kan. Det er ofte lurt å vise elevene hva man mener, da får elevene sett det og kan lettere huske det. De kan som regel ordene på morsmålet sitt. Ukedager både på engelsk og norsk, og årstidene henger på plakater. Dette er et av mange eksempler.

Videre vil jeg diskutere litt om hvordan klasserommet er organisert. "En gjennomtenkt og planlagt organisering av undervisningsrommet er en viktig forutsetning for å etablere et godt læringsmiljø"( Bergkastet m.fl. 2009:28). Plasseringen av pulter og hvordan man skal plassere elevene i forhold til hverandre kan være utfordrende. Det er som regel noen av elevene som ikke fungerer i nærheten av hverandre, da de forstyrrer og skaper uro. Foran tavlen og Smart Boarden er det benker i en type halv sirkel. Her undervises det mye, da læreren får lettere øyenkontakt og en generell nær kontakt med elevene. Her er det lett å se alle elevene og lett å gripe inn hvis noe skjer. Det er også her alle konflikter blir tatt opp, eks. etter friminuttene. Det er spesielt tre problemer med denne ringen. For det første er det vanskelig for alle elevene å tavlen og Smart Boarden på en gang. For det andre er det ganske trangt i ringen når alle elevene i klassen er tilstedet, og for det tredje kan det være utfordrende med plasseringen av elevene. Dette har vi diskutert med praksislæreren, disse problemene er noe de er klar over og som de prøver å finne ut av.

Når det gjelder plasseringen av pultene, er det også til tider noen utfordringer. Det er stort sett dobbelpulter, der de nå sitter to og to. Dette fungerer best, selv om det er enkelte elever som burde vært plassert annerledes, men som uansett ikke går opp. Det har vært prøvd forskjellige typer plasseringer med f.eks. gruppebord, men dette har tidligere ikke fungert særlig bra. Med plasseringen av pultene som er nå, så kommer man lett frem til alle elevene utenom å forstyrre andre elever. Mange av elevene har hyller bakerst i klasserommet, dette kan skape støy og uro når elevene skal hente noe og legge fra seg. Så lenge læreren har oversikt og sender en og en, går dette også bra. Når læreren vet om disse problemene og gjør alt for at de skal løse seg, vil jeg si at læreren tilrettelegger for læring.

Har du sett liknende utfordringer i din praksis?

 

Litteraturliste:
Bergkastet, Inger m.fl.(2009) Elevenes læringsmiljø - lærerens muligheter
Universitetsforlaget AS, Oslo

Uke 3 i praksis

Vi er nå snart ferdig med uke tre i praksis. Tiden går superfort og vi har bestemt oss for å fokusere på dette spørsmålet denne uken: Hva er årsakene til at et undervisningsopplegg fungerte eller ikke fungerte? Vi har observert hverandre en god del, og jeg kunne derfor skrevet om et av undervisningsopplegget til noen i praksisgruppa. I disse situasjonene har man et "utenfraperspektiv". Men jeg velger å skrive om et undervisningsopplegg jeg selv har gjennomført alene. Jeg gjør det nettopp fordi jeg hadde elevene veldig nært og jeg synes det var en morsom opplevelse.

Hva er årsakene til at et undervisningsopplegg fungerte eller ikke fungerte?
Når man skal tenkte på hvilke faktorer som spiller inn på at undervisningsopplegget fungerte eller ikke fungerte, så er det mye å se på. Jeg vil først se på planleggingen av økten og andre forhold man tok eller burde tatt hensyn til. Jeg tenker også på om at timen kun fungerte og lot seg gjennomføre eller om den ble godt gjennomført og om elevene nådde øktens mål.

Jeg hadde andre og tredje økt med 2. klasse i faget som heter Tema. Øktens tema var om kart, og målet elevene skulle nå var å lære om kart og å se et landskap på forskjellige måter. Jeg føler selv at økten gikk veldig bra, men det er alltid noe som kan forbedres.

Jeg lagde en didaktisk plan over hva jeg skulle gjennomføre i økten. Den gode planleggingen gjorde meg veldig trygg på hva jeg skulle gjøre, samtidig som at den var åpen for justeringer. En ting jeg burde tatt med i planleggingen var å finne ut av hva som skulle bli gjennomført i økten før. Det viste seg at elevene kun hadde sittet rolig i samling. Det førte til at jeg ikke kunne holde de der så veldig lenge. Heldigvis i forhold til min planlegging, kunne jeg korte ned på samlingsdelen min, og la elevene jobbe mer individuelt med oppgaver jeg hadde gjort klart. Dette viste at undervisningsopplegget var åpent for justeringer. Før jeg starter undervisningsopplegget gjennomførte jeg en dans, der elevene fikk lov til å shake løs og hver gang jeg sa "frys", stoppet de helt opp. Da fikk elevene ut litt energi, og en fin overgang til et nytt fag.

Videre i samlingen snakket vi om hva et kart er og jeg hørte litt om hva elevene kunne fra før. Jeg tegnet opp et kart over klasserommet på Smart Boarden, med innspill fra elevene. Det virket som at elevene synes det var veldig morsomt. Da fikk elevene se klasserommet fra et annet perspektiv, noe som virket veldig interessant. Videre jobbet de individuelt med en oppgave om en gård, der de måtte fargelegge riktige farger på landskapet, og hvor de videre fikk et kart over gården. Der de skulle finne riktig tall for hvor de forskjellige tingene på gården ble tegnet opp med på kartet, da måtte de bruke tegningen de hadde fargelagt til hjelp. Dette gjorde så de så et landskap på forskjellige måter. Dette var en type tilpasset opplæring, der det var rom for at alle elevene skulle kunne klare å gjennomføre oppgaven. Dette gjorde så alle elevene nådde øktens mål. Videre fikk de elevene som ble ferdige andre arbeidsoppgaver som var relevante for kart.

Hva synes du fungerer best, å være godt forbredt eller å ta undervisningen mer på sparket?

Uke 2 i praksis

Hvordan kan undervisning varieres i norskfaget?
Undervisning kan varieres på utallige måter. Vi har observert en del variert undervisning og vi har fått laget og utført egne undervisningsopplegg. Det som er viktig å huske på er at elevene skal ha mest mulig læringsutbytte, for mye variert undervisning kan dermed føre til det motsatte.

Jeg ser på variert undervisning som noe avgjørende i elevenes hverdag. Det skal være motiverende, gøy og lærerik på skolen. Jeg tror derfor at det er viktig med en variert og spennende undervisning, slik at ikke elevene går lei. Samtidig som man bruker en variert undervisning, er det viktig at det fortsatt blir brukt rutiner og regler. Rutiner og regler kan oppfattes som en slags trygghet for mange av elevene, det er derfor viktig at de blir ivaretatt på en god måte.

I praksis har vi observert og undervist der vi har brukt blant annet disse aktivitetene i en norsktime:

Stasjonsarbeid: Vi har hatt noen økter med stasjonsarbeid i praksis. Jeg synes at den type aktivitet virker veldig positivt på alle elevene, både motiverende og lærerikt. Det som er så utrolig bra med denne typen undervisning er at elevene blir delt opp i grupper, der man kan nivådele elevene og dermed dele opp i grupper slik at det blir en mer tilpasset opplæring. Dette fører også til at alle elevene får mest ut av aktivitetene. Man kan bruke mange typer aktiviteter i stasjonsundervisningen. Noen av disse aktivitetene tar jeg for meg under.

Lesing: Både høytlesning i grupper og stillelesing alene er en god måte å jobbe på. Elevene har også et kort stykke med leselekse hver dag. Det er viktig å bli en god leser, ikke bare i norskfaget, men slik at man kan mestre alle andre fag også. Vi har opplevd at blant annet språket som blir brukt i mattebøkene kan være ganske krevende.

Gruppearbeid: Gruppearbeid er en spennende aktivitet å sette elever på småskolen i gang med. Da er det viktig å finne en riktig gruppeoppgave som ikke er for krevende, men en som alle på gruppa klarer å løse. Elevene kan så klart hjelpe hverandre, men det er viktig at alle elevene føler en type mestringsfølelse. Gruppearbeid er en god måte å lære elevene å samarbeide på og en aktivitet som lett motiverer alle.

Stillejobbing: Med "stillejobbing" mener jeg rolig jobbing individuelt der elevene enten jobber med oppgaver eller tegner. Elevene pleier å jobbe både i samling og individuelt i løpet av en økt, der de løser oppgaver på ark eller i oppgavebok og skriver. Det hender også at elevene får tegne noe relevant i forhold til oppgavene de har løst eller skrevet. Det å få lov til å tegne litt, noe som oppfattes som gøy, kan være en type bonus for å jobbe godt med oppgavene først.  

Når det gjelder variert undervisning, er det viktig at elevene skal få nok tid til å mestre nye aktiviteter. Da blir tryggheten ivaretatt og jeg vil tro at undervisningen og variasjonen vil føre til mye læring. Har du positive erfaringer når det gjelder variert undervisning? Del gjerne noen vellykkede aktiviteter!

Uke 1 i praksis

Nå har vi vært fire dager i praksis. Vi har observert litt og fått prøve oss på undervisning alle sammen.  I praksis har vi fått i oppgave å reflektere over noen spørsmål. Vi i praksisgruppa bestemte oss for å reflektere over spørsmålet: Hvilke strategier kan en lærer  bruke for å skape et godt læringsmiljø? Vi synes at det er et interessant spørsmål som inkluderer mange svar og dermed forhåpentligvis litt forskjellige svar i praksisgruppa. Vi har observert mye av det samme der vi har hatt dette spørsmålet i bakhodet. I og med at dette er observasjoner fra den første uken i praksis har vi ikke så mange dager å gå ut i fra.

Hvilke strategier kan en lærer bruke for å skape et godt læringsmiljø?
Det første ordet som jeg kommer på og som jeg mener er relevant for et godt læringsmiljø er ordet trygghet. Trygghet er avgjørende for at man skal få best mulig læringsutbytte. Da mener jeg trygghet både mellom lærer og elev, og mellom elevene. Trygghet kan skapes gjennom muntlighet, der det er viktig at alle elevene blir hørt og kan få lov til si hva de mener, uten at det skal få negativ respons fra klassekameratene. Det er også viktig at det er rom for alle elevene uavhengig av faglige prestasjoner.

Denne tryggheten kan skapes og utvikles gjennom diskusjoner to og to, i grupper eller med alle i klassen, annet gruppearbeid og samarbeid. En ting vi fikk oppleve i praksis like før vinterferien var karneval. Dette er med på å skape et fellesskap i klassen med lek og humor, slik at elevene blir kjent på andre måter. Jeg mener at dette er et kjempe bra hjelpemiddel for å forbedre klassemiljøet og dermed et bedre læringsmiljø når elevene blir tryggere på hverandre.

Gode beskjeder er en av de viktigste punktene for at man skal kunne få et godt læringsmiljø. Jeg vil spesielt si at effektive beskjeder er en av de viktigste strategiene en lærer kan bruke. "Fordi mye av kontakten mellom elev og lærer skjer gjennom beskjeder, blir den formen og sammenhengen beskjeder blir gitt i, viktig" (Bergkastet m.fl. 2009:91) Hvis det kommer for mange og uklare beskjeder, skaper der uro og usikkerhet, men hvis læreren gir korte og konkrete beskjeder oppnår man effektivitet og trygghet. Jeg vil også si at rutiner er viktig slik at elevene vet hva som skjer og dermed føler seg trygge. Det er viktig at ikke rutinene ikke fører til ensformig undervisning, men at man klarer å opprettholde en variert undervisning. Det kan for eksempel holde med rutiner når det gjelder starten på dagen og rutiner når man kommer inn etter friminutt, slik at man lettere får oppmerksomheten til elevene.

Synes du at karneval og andre aktiviteter uten faglig innhold er gode strategier for å skape et godt læringsmiljø? Hvilke andre strategier kan en lærer bruke?

Litteraturliste:
Bergkastet, Inger m.fl.(2009) Elevenes læringsmiljø - lærerens muligheter
Universitetsforlaget AS, Oslo

Heidi

Heidi er skrevet av Johanna Spyri og er en barnebok som er skrevet på slutten av 1800-tallet. Boken passer til barn på småskolen og er en veldig koselig og fin bok. I boken møter man på litt forskjellig miljøer og personer som kan være fint å snakke om i en tidlig alder.

Bokas handling

Boka handler om ei jente som heter Heidi. Hun har ingen foreldre, men hun har vokst opp hos tanten sin som heter Dete. Historien begynner med at Heidi og Dete drar til bestefaren til Heidi, fordi tanten skal flytte og begynne og jobbe hos en rik familie i Frankfurt, da må Heidi bo der. Bestefaren bor langt oppe på fjellet helt for seg selv. Først når Heidi og Dete kommer blir han veldig sur, men etter hvert godtar han at Heidi skal bo der. Heidi og bestefaren kommer godt overens og blir veldig glad i hverandre. Heidi koser seg veldig på fjellet og får seg venner, spesielt en jetergutt som heter Peter.

Plutselig en dag kommer tanten tilbake for å ta med seg Heidi til den rike familien i Frankfurt. Familien heter Sesemann og har en datter som er like gammel som Heidi og sitter i rukkestol, hun er veldig alene og kjeder seg. Hensikten med å hente Heidi er for at denne jenta skal ha noen å leke med. Heidi har ikke lyst til å bli med Dete og dermed reise fra bestefaren og vennene sine.

For hver dag som går i Frankfurt og hos familien Sesemann savner Heidi fjellet, bestefaren, Peter og geitene. Hun har det fint sammen med jenta Klara, men hun er fortsatt trist. Hun begynner å gå i søvne om natten og Herr Sesemann merker at  Heidi vil hjem til fjellet. Heidi får det som hun vil og Herr Sesemann sender henne hjem.

Dustefjerten og den store sommarferieturen

Dustefjerten og den store sommarferieturen er skrevet av Rune Belsvik og ble gitt ut i 2003. Sommerferieturen er en veldig spesiell barnebok, der man hopper mye frem og tilbake i hva skapningene i historen tenker og føler. Jeg mener den passer best i småskolen.

Bokas handling

Boka handler om Dustefjerten og alle vennene hans som bor i et lite sted ved en bekk. Vi møter på mange forskjellig personligheter som har alle sine problemer og artige tanker. Denne historien handler om den årlige sommerferieturen. Alle pleier å dra utenom en som heter Holesnusken, han mener at det er bortkastet til og pleier heller å hogge ved når de andre er på sommerferieturen. Han hogger ved så han har til vinteren, men han liker å spare veden og pleier ikke å bruke den. Kavringen vil dra til fjellene, mens Oktava vil dra nedover langs elva. Så har vi Bollefisen, han vil egentlig ikke være med i denne fortellingen om sommerferieturen, men han blir med likevel og får til og med velge hvor alle skal reise. Han vil til utlandet, der ingen har vært før.

De kommer ikke langt før de bestemmer seg for å ta en pause. De ender opp i skråninga bak huset til Oktava. Når de har nistepause der begynner det å regne og pøse ned og det kommer et forferdelig uvær som gjør at de blir sittende i teltet. De blir sittende der i tre dager og dette gjør så Andungen begynner å kjede seg veldig. Det fortsetter med at det blir sol og alle de rare folkene i det lille landet ved bekken finner på noen morsomme ting og at sommerferieturen ikke ble så lang som planlagt.  

Doktor Proktors prompepulver

Doktor Proktors prompepulver er skrevet av Jo Nesbø og er illustrert av Per Dybvig. Boken ble utgitt i 2007.

Boken er en humoristisk barnebok som jeg tror kan egne seg godt for høytlesing. Det kan være en fin og morsom måte å finne ut om elevene får med seg handlingen i boka. Da kan man også vise de morsomme illustrasjonene i boka, slik at elevene lettere kan huske og på en måte se handlingen for seg. Illustrasjonene får godt med personenes identiteter, viser ansiktsuttrykk og gjengivelser av teksten. Jeg vil tro at boka egner seg til å bli lest av elever fra fjerde trinn og oppover.

Bokas handling

I boken møter man på mange forskjellige karakterer. Vi møter både på de gode og de onde. Hovedpersonene i boka er Bulle, Lise og Doktor Proktor. Bulle er en liten og tynn gutt med rødt hår. Han står fot hva han mener og skiller seg gjerne ut så fort han får mulighet til det. Lise er nabojenta som senere blir Bulles beste venn. De er begge nye i nabolaget og går i samme klasse. Doktor Proktor er oppfinneren av prompepulveret og mye annet, han er også naboen til Lise og Bulle.

Sammen lage Doktor Proktor, Bulle og Lise verdens kraftigste prompepulver. Doktor Proktor mener at prompepulveret er mislykket, men Bulle og Lise mener at det er genialt og at det til og med kan selges til NASA. Bulle og Lise er forsøkskaninene på den gøyale oppfinnelsen. De bestemmer seg for å selge dette prompepulveret til barna på skolen, og dette blir to gutter i nabolaget, Truls og Trym sure og misunnelige for. Dette fører til at Doktor Proktor og Bulle blir satt i det mest fryktede fengselet, som heter Dauingehullet. Truls, Trym og faren bestemmer seg for å stjele prompepulveret, noe som Lise finner ut av og klarer å gi Bulle og Doktor Proktor beskjed om. Faren til Truls og Trym vil også selge prompepulveret til NASA og tenker at han kan tjene masse penger.

Videre i boka blir man med på hvordan Bulle klarer å rømme gjennom kloakksystemet og  blir spist av en anakonda nede i kloakken. Da får man vite hvordan prompe pulveret virkelig kan være til hjelp. Til slutt får man vite at Lise klarte å gjemme unna prompepulveret for Truls og Trym, slik at ikke noe ble stjelt og at Bulle får oppfylt drømmen sin om å spille trompet i skolekorpset på 17.mai.